Piercingtrøbbel

For noen år siden fikk jeg piercet brystvortene mine på Madison Piercing Clinic. Au, men åh, så fint!
Etter to år fikk jeg betennelse i begge, og tok dem ut. Nedtur, og det var liksom noe som manglet etterpå. Jeg savnet dem rett og slett.
Etter et par år fikk jeg satt nye, fast bestemt på at jeg skulle gjøre alt i min makt for å sørge for at de trivdes, både brystvortene og piercingene. Som første gang ble det satt barbeller (stang med kule i hver ende) i titan. Det gikk kjempefint, ingen problemer. Etter et års tid skiftet jeg dem ut til ringer med en tykkelse å 1,6 mm. Det gikk fint lenge, men så begynte de å væske  og ble ømme (brystvortene altså, ikke ringene . Men ingen betennelse heldigvis. Jeg renset med vann, og forsøkte en spesiell salve for såre piercinger uten at det hjalp nevneverdig.

Ekspertisen  foreslo å bytte ringene til 2mm tykke, for at belastningen på huden og bevegelsen og gnissingen mot klærne skulle bli mindre. Som sagt så gjort. Men væskingen fortsatte, og ømheten forsvant ikke. Men det er ingen tvil om at det var mer behagelig med tykkere ringer, og det så penere ut også. Ihvertfall når de ikke var dekket med størknet sårvæske…

Et annet tips jeg hadde fått var å skifte tilbake til barbeller – de beveger seg jo ikke like mye.  Nytt forsøk – i forrige uke ble 2,5 mm barbeller ble montert – og Halleluja! Ømheten forsvant, væskingen forsvant, og nå har jeg to glade brystvorter igjen.

Jeg synes fremdeles at ringer er penere – men om det er barbeller som skal til for at det skal funke med kroppen min, så får det bli sånn. For jeg VIL ha piercinger der – det er liksom en del av meg.

(Sjefen sier at hvis jeg må ta dem ut får vi heller sette noen ringer i kjønnsleppene, men det er jeg ikke så veldig keen på, altså…)

Brystbondage

Jeg har ikke mye erfaring med brystbondage, men det er jo alltid moro å prøve noe nytt.

Det føles litt skummelt, som om brystene bare skal eksplodere når som helst. Nå gjør de sikkert ikke det, men det gjør at jeg mentalt trekker meg litt unna og ikke greier helt å gi etter for smerte/nytelse. Men det er sikkert litt vane og erfaring også. Sjefen trives visst med å gjøre det, så det er vel bare å holde ut

 

Det gjør SKIKKELIG vondt, altså!!

Men han bare ler rått, den sadisten

Men det var hyggelig likevel, og jeg er øm og blåslått både her og der.

Snakket med min kjære etterpå om at det faktisk er mulig å leve på denne måten. Altså leke med andre enn sin partner, også uten at denne er tilstede. Jeg hadde aldri trodd at det skulle være mulig uten en masse sjalusi og følelsesutbrudd. Men det funker veldig bra, det tilfører til og med mye til forholdet. For eksempel kan man i et monogamt forhold over mange år (selv om man forsøker å fornye seg og ikke gjøre ting på samme måten hele tiden) gå litt lei. Male seg inn i et hjørne. Slutte å utvikle seg. Men ved å leve polyseksuelt får man spenning, variasjon, man lærer noe nytt om seg selv og egne tenningsmønstre, om partneren, om andre måter å gjøre ting på.

Jeg er sikkert litt farget av det faktum at det ikke er mer enn et halvår siden vi hadde den første fysiske erfaringen og følelsen av å ha sett lyset, det er jo ikke frelse for alle dette her. I vårt konservative samfunn er det liksom ikke sånn det skal fungere. Og jeg forsøker fremdeles å venne meg til tanken at det er greit at jeg reiser hjem til en mann som ikke er min kjæreste en ettermiddag og leker med ham, og at det er helt ok.  Selvfølgelig ligger det noen regler i bunnen for hva vi gjør, full åpenhet må det være. Og man må kjenne og stole på alle parter og kommunisere uten hemninger. Men for oss har det vokst fram over tid, og det føles helt riktig på alle måter.

Så jeg kan bare si som en søt svensk tjej jeg kjenner uttrykker det om sine tre partnere: “Jag är alltså jordens mest bortskämda kvinna och jag är oförskämt lycklig. “

Poly vil ha sex

Plutselig gikk det opp for meg at jeg lever i et tidvis polyseksuelt forhold. Det hadde jeg ikke trodd for et par år siden, kan du si.
Og det slår meg stadig at jeg elsker ikke min kjære noe mindre for det, snarere tvert i mot. Jeg elsker ham mer, og vi får opplevelser sammen som A4-paret ikke får. Det er jo ikke sikkert det passer for alle, men for oss er det en naturlig og god måte å leve på.

Så i kveld skal jeg treffe min tidligere master, det blir sannsynligvis en heftig opplevelse kjenner jeg ham rett…

Det er mange måter å leve på

Når jeg drar hjem fra jobben på fredagene, de fredagene jeg enten reiser til min kjære i Sverige  eller han er hos meg, tror sikkert de fleste at det er bare kos og god mat og avslapning hele helgen. Det er ingen her som vet at når jeg setter meg i bilen, øker pulsen og jeg kjenner en murring i sentrale deler av kroppen. Skrekkblandet fryd! For jeg vet at når jeg kommer fram vil han ta et hardt tak i håret mitt, tvinge hodet bakover, gi meg en ørefik eller tre mens jeg kniper igjen øynene og kjenner på følelsen av å være eid på denne måten. Så vil han sannsynligvis binde meg, slå meg så jeg får skikkelige blåmerker. Kanskje er han ikke alene,kanskje de er flere, som samarbeider om å gjøre meg liten og sårbar. Man vet aldri med sånne dominante menn.
Men jeg elsker det! Jeg ville ikke byttet mot noe i verden! Å kunne leve sammen med noen som forstår og man kan dele nytelsen med er i aller høyeste grad noe jeg er takknemlig for. Å ha gode venner man kan dele det med gjør at det alltid utvikler seg, alltid er i endring – det blir aldri kjedelig.

Bondage

Håper det blir en liten bondage-session i løpet av helgen.
Følelsen av tau mot kroppen, følelsen av å sitte fast – går nesten inn i meditasjonsmodus bare ved tanken. Kanskje det blir noen bra bilder også?

Starting up 2012

2012 er nå offisielt startet, med striper etter diverse slagredskaper på en øm rumpe.

Rotting/spanskrør, strikk (gummiband – inspirert av Inskolaren) og elkabel har gjort det litt ømt å sitte.
Det er forresten leeeenge siden jeg har vært i subspace og kjent endofrinrushet som gjør en helt ør i hodet og kroppen, kanskje jeg skulle legge inn en liten søknad hos Sjefen

Uansett – det finnes ingen bedre måte å starte et nytt år på en med en heftig session med sin kjære!

Halloween på The Mansion – Den skumle planen

Jeg har jo lenge visst at Sjefen hadde lagt skumle planer for meg som skulle settes i verk på selveste Halloween-feiringen på The Mansion. Jeg har vært nyfiken i en strut i mange uker, og byttet på å glede og grue meg. Ettersom tiden for planen nærmet seg med stormskritt vokste sommerfuglene i magen til stork, og de siste to dagene til struts. Den siste dagen våknet jeg og bare ønsket at alt skulle settes i gang så jeg slapp å vente lenger. Men det var enda noen timer igjen, og i løpet av den tiden kvernet nervøsiteten i magen så jeg knapt kunne spise.
Det verste var nok å ikke vite noe, ikke hva, ikke hvem og ikke hvordan.

Når tiden endelig var inne nede i Kitty’s Whorehouse, ble verden satt på hodet så snart jeg fikk på meg blindfold. En helt ny verden, full av hender som strøk og klappet, diverse (?) slagredskaper mot rumpe, lår og rygg, lukten og følelsen av mennesker tett innpå meg – og jeg ante ikke hvem de var. Til å begynne med forsøkte jeg gjette, men etter en kort stund spilte det ingen rolle – de tok seg veldig godt av meg på alle mulige måter.
Jeg telte ikke orgasmer, så det får noen andre uttale seg om, men at det ble opptil flere er det ingen som helst tvil om.

Da jeg helt tilslutt fikk av blindfolden, kunne se meg rundt og se hvem som hadde sendt meg til himmelen og tilbake, kjente jeg meg så utrolig beæret og takknemlig – dere er fantastiske! Tenk at man kan ha det så bra!

Jeg kommer til leve på opplevelsen lenge, og være lykkelig fordi jeg har verdens beste kjæreste og pervovenner <3<3<3

Halloween på The Mansion

Det er alltid hyggelig å komme hjem igjen til The Mansion. Å treffe gode venner man ikke har sett på en stund, spise god mat og bare få være helt seg selv blant likesinnede.

I går testet vi lysene i all offentlighet. Det var en spesiell opplevelse på mange måter. Jeg lå blindfolded på “strekkbenken”, armer og ben bundet i hvert sitt hjørne. Mens Sjefen bandt fast det høyre benet mitt, kjente jeg en hånd på brystet som strøk mykt nedover. Det var en myk hånd, og jeg skjønte med en gang at det måtte være noen andre enn min kjære, det ville ikke vært fysisk mulig å binde benet og samtidig stryke meg der. Det føltes som jeg falt fra noe høyt. Tankene raste gjennom hodet. Hvem var det? Skulle vi være flere allerede nå? Var dette planlagt? Hvem var det? Hvem i all verden var det?? Det var vanskelig å slippe tanken på dette siste spørsmålet, og det fikk meg til å miste fokus. Samtidig stoler jeg 100% på Sjefen, så jeg var egentlig ikke urolig. Jeg måtte konsentrere meg om å bevare fokuset på meg selv, og la alle andre ting være uvesentlige. Bare nyte oppmerksomheten.

Etterhvert forsto jeg at vi var alene igjen, men svaret på hvem det var fikk jeg ikke.

En lang stund følte jeg meg som et demonstrasjonsobjekt, siden Sjefen forklarte de som kom innom og så på om at dette var lys spesielt for formålet, at de hadde lavere smeltetemperatur pga sikkerheten osv. Slett ingen dårlig følelse,tvert i mot!

Han overlot lyset til noen av tilskuerne, og DET var herlig skummelt! Man vet jo ikke hva andre kan finne på! Men han var der og hadde kontroll, jeg lå og nøt varmen fra den flytende parafinen og følelsen av å ligge helt naken til alles beskuelse. Jeg overrasket meg selv med at det ikke på noen måte føltes ubehagelig. Litt rart, for det å være naken blant andre er ikke noe jeg trives med til vanlig! Men det føltes trygt, naturlig og ganske spennende. Bare det i seg selv er en grense sprengt.

Så får vi se hva dagen bringer, det er jo Den Store Dagen da Planen til Sjefen skal settes i verk. Jeg er klar!

Skumle planer og stearinlys

Alle gode ting er sex?
Åjada. Det er ingen tvil om at noens tanker har satt i gang. Og ikke nok med det, han har til og med informert meg om når det skal skje, at det innebærer visse remedier (som spreadbar, blindfold og ørepropper, og at han allerede har snakket med de andre 4 som er involvert! Noe mer vil han ikke ut med, og jeg sitter igjen med en gnagende nysgjerrighet som ligger i bakhodet hele tiden. Han smiler bare overbærende når han ser hvor frustrert det gjør meg, sadist som han er.

Men på den annen side vil jeg jo ikke vite noe heller, sånn egentlig. Jeg elsker at han legger skumle planer som involverer meg, og at han pusher grenser. At han nå for første gang involverer andre på denne måten setter jo en spiss på det hele. I tillegg er det virkelig en prøve på det å gi fra seg kontrollen fullstendig. Det kjennes ikke så vanskelig, faktisk (i hvertfall ikke i skrivende stund), han kjenner meg så godt, vet hvor mine grenser går, og jeg stoler helt på at han ikke vil la meg gjennomgå noe jeg ikke vil. Og det kjennes fantastisk befriende å la ham bestemme, slippe å bekymre seg, bare ta i mot. I mellomtiden får jeg bare fortsette å fundere på hvem…

Mykje lys og lite varme
Vi testet forresten stearinlysene skikkelig, og det kan virkelig anbefales! Forresten er det ikke stearin, men 100% parafin, det er det som gjør smeltetemperaturen lavere, og dermed gjør dem bedre å bruke til BDSM-formål. Det funker jo med vanlige lys også, men de kan være varmere, og jeg har faktisk fått brannsår av dem ved et tilfelle. Men lysene fra Erotic Sensations er helt herlige. Det er en helt spesiell følelse å kjenne varm, fløyelsmyk stearin (unnskyld, parafin mener jeg) renne over huden. Den er tyntflytende, og smelter fort, slik at man ganske raskt har MYE flytende guffe å leke med. Er du kreativ, kan du gjøre partneren din om til et rent kunstverk i stivnet parafin i mange farger.
Deilig og moro!