…en masochist våkner opp

Siste

Når vi reiser til Catonium

Det er jo lenge til enda, såklart. Det har jo vært lenge til så veldig lenge. Flere måneder har det vært lenge til. Og så plutselig er det ikke lenge til i det hele tatt! I dag er det i overioveroverimorgen vi reiser! Og i morgen er det ioveriover…ja, du forstår tegninga.
Og jeg må begynne å tenke på pakkingen. For jeg må jo ha med meg litt mer enn bare til festen på lørdag, kanskje. For det antrekket har jo også vært klart lenge. Bortsett fra sko da. I-landsproblem… Og kanskje jeg burde pakke ned mat til strutsen også? Eller….den er det kanskje noen andre som skal mate.
For nå er det bare noen få dager til! Vi skal til Catonium og jeg gleeeeeeeder meg med hele mitt skrekkblandede fryd-hjerte!

So long (and thanks for all the struts)

Jag är

IMG_8267

Monkey Rocker – eksklusive bilder!

I dag fikk jeg bilder fra Dan av min egen lille baby.

MonkeyRockerFinished

Visst ser den fantastisk ut? Overflaten liksom bare ber om å bli tatt på!
Det er første gang han gir ut bilder av Monkey Rocker’ne under produksjon, så dette er eksklusive bilder – og du så dem først hos masogirl!😉

MonkeyRockerSolo

Om å bryte grenser

Jeg har alltid vært livredd for strøm, for å få støt. Vet ikke helt hva det bunner i, men det at strøm kan starte branner, ta liv og det faktum at det er j***** ubehagelig å få en skikkelig karamell er helt klart faktorer som spiller inn. Da jeg kom inn i BDSM-sfæren forsto jeg at det var mange som syntes det var spennende (sic) å bruke strøm i leken. Grøss. Helt klar og skarp grense der, gitt! Det hjalp forresten heller ikke at jeg en gang opplevde at en, til tross for at jeg hadde sagt fra at strøm er en klar RØD grense, «glemte» det og allikevel brukte det på meg likevel.

De siste årene har jeg forstått at disse menneskene som liker strømleker faktisk ikke gir hverandre karameller, støt eller ubehagelige (nåja) opplevelser. Jeg har til og med fått teste på meg selv med et TENS-sett, og innsett at det ikke nødvendigvis må være ubehagelig. Skrekken var likevel veldig tilstede da jeg i helgen for andre gang i mitt liv fikk se een Violet Wand i bruk. Denne Violet Wanden er spesiell. For det første er den antikk, må man vel kunne si – den er fra tredvetallet. For det andre ser den ut som et skikkelig torturinstrument, der den ligger i den gammeldagse kofferten sin, med et femtentalls forskjellige utbyttbare «tuber» eller glassrør og en diger transformator(?) med skumle vribrytere på.
Den ble etter sigende brukt til å «kurere» pasienter med de forskjelligste plager, og det finnes tuber med mange forskjellige former, til og med en som var ment for analt bruk. Tortur altså. Men vakker er den – på en skummel måte.

Når man skrur den på høres det som Luke Skywalker nettopp startet opp lyssabelen sin, og det lyser vakkert lilla eller blått inne i glasstuben. Selve «behandlingen» gjøres ved å bevege glasstuben nær et område på pasienten som skal kureres, slik at strømmen «slår over» i pasienten og lager lysbuer fra glasset til huden. Er man redd strøm i utgangspunktet, blir man ikke mindre redd av å se den der i bruk.

Men altså. I helgen hadde vi fantastisk hyggelig besøk av eieren til denne Violet Wanden. Planen var at vi skulle ta noen bra bilder av den, og jeg hadde ingen, jeg sverger – INGEN – planer om at det var jeg som skulle være modellen. Men altså, når den først var funnet fram og startet opp, ble det likevel jeg som testet den litt på armen. Det var så skummelt og jeg var så redd at håndflatene var gjennomvåte av svette – men så var det egentlig ikke vondt. Det stakk litt, liksom, men ikke verre enn en tatovering – og det har jeg jo noen timers erfaring med. Når det ble dags å teste på et bryst, lot jeg Lilla Bambi overta modellrollen, og hun var vakker og dyktig, og vi fikk noen bra bilder. Plutselig innså jeg at jeg også ville teste, nå, siden jeg hadde sjansen. Det er jo ikke hver dag man kan la seg torturere av en Violet Wand fra tredvetallet?  Hvor denne tanken kom fra aner jeg ikke – det var ihvertfall ikke det bevisste jeg som fant det på! Når jeg vel hadde sagt det var det bare å vrenge av seg da – og jeg er stolt av at jeg turte, og nesten litt skuffet over at det ikke var vondere.
Nå tror jeg ikke at jeg kommer til å løpe og kjøpe hverken TENS eller andre liknende leker, men det kan uansett være greit å ha erfart at strøm ikke MÅ være kjempeskummelt og vondt, men faktisk litt…spennende😉

Foto: Nomen_nudum Copyright

Foto: Nomen_nudum Copyright

Monkey Rocker on its way!

holding a seat after paintingI dag fikk jeg en skikkelig gla’nyhet – Monkey Rockeren som jeg bestilte for mange måneder siden nærmer seg ferdig bygget og er på vei til meg i løpet av denne uka! Kort fortalt er en Monkey Rocker en slags sexmaskin, men den går ikke på strøm. Den er fullstendig drevet av brukerens egne bevegelser, og stillegående også.

Det har tatt lang tid for Dan Siechert å bygge opp igjen virksomheten sin etter at det kom mange dårlige etterlikninger på markedet, men nå har han fått på plass verksted og jobber på å strømlinjeforme produksjonen, som du kan se på bildet til venstre. Jeg gleder meg til å teste den!

 

Har du også lyst på en? Ta kontakt :)!

Monkey Rocker

Halloween på The Mansion 2013

De siste fire årene har jeg vært med på Halloweenfeiringen på The Mansion. Og uten unntak har det vært fantastiske arrangementer som har gitt meg mange gode minner, grensesprengende utlevnad og en stolthet i hjertet over å høre hjemme.
I år var intet unntak, og jeg var så heldig å treffe gamle venner jeg savner hver eneste dag, og også treffe nye venner som jeg savner allerede. Gode og morsomme samtaler i sofaen etter frokost, sterke og kjærlighetsfulle seremonier mellom mennesker som elsker hverandre, at alle sang for Husfruen under festmiddagen – alt dette er gylne stunder som jeg kommer til å huske lenge, og som jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve.

Min elskede Sheriff hadde jo lagt noen skumle planer for meg, og sommerfuglene hadde blitt til flaksende måker i løpet av dagene før denne helgen. Planene ble satt ut i livet, men noe skjedde (jeg vil ikke gå inn på eksakt hva) og jeg kræsjet som et skadeskutt propellfly, rett i bakken, tusen knas.
Jeg har aldri tidligere opplevd en sånn kræsj, men jeg har hørt om dem. Trodde aldri det skulle skje oss, men plutselig satt jeg der med et ras av følelser som jeg ikke greide å håndtere. Jeg var fortvilet over å ikke klare dette, fortvilet over å ødelegge planene hans, livredd for at han aldri mer skulle tørre å planlegge noe liknende, skuffet over at alt jeg hadde sett så fram til bare smuldret opp i mellom fingrene mine. Ingenting fungerte og jeg bare gråt.

Heldigvis står Sjefen alltid ved min side. Vi pratet om det som hadde skjedd. Alle følelser, alt sinne, all fortvilelse, all frustrasjon fikk han, og han håndterte det på beste måte. Han holder meg i hånden – alltid – uansett hva som skjer. Det er trygt og godt å vite for en liten sub. Men det tok tid og mange samtaler med alle involverte før jeg kunne legge det fra meg fullstendig.

Det er jo ikke så rart at ting går feil enkelte ganger i denne «bransjen». Grenser og følelser overskrides, og av og til kan man ikke forutse konsekvensene. Likevel – jeg hører hjemme her. Dette er meg. Og tusen knas kan limes sammen nettopp ved hjelp av støttende pervovenner.

Takk alle sammen for at dere finnes i mitt liv! Jeg elsker dere!

Kukbilder

kuk

broderi

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.