Når vi reiser til Catonium
Det er jo lenge til enda, såklart. Det har jo vært lenge til så veldig lenge. Flere måneder har det vært lenge til. Og så plutselig er det ikke lenge til i det hele tatt! I dag er det i overioveroverimorgen vi reiser! Og i morgen er det ioveriover…ja, du forstår tegninga.
Og jeg må begynne å tenke på pakkingen. For jeg må jo ha med meg litt mer enn bare til festen på lørdag, kanskje. For det antrekket har jo også vært klart lenge. Bortsett fra sko da. I-landsproblem… Og kanskje jeg burde pakke ned mat til strutsen også? Eller….den er det kanskje noen andre som skal mate.
For nå er det bare noen få dager til! Vi skal til Catonium og jeg gleeeeeeeder meg med hele mitt skrekkblandede fryd-hjerte!
So long (and thanks for all the struts)
Herregårdsferie 2013
I mange måneder gledet vi oss til en av årets store begivenheter: noenogtredve «pervoer» samlet på en herregård i Tyskland. Det bare MÅTTE bli bra! Og det gjorde det virkelig.
Jeg vet ikke om noe annet sted enn i BDSM-miljøet der man kommer så nær hverandre både sosialt og fysisk. Man tør være seg selv og kan vise seg på sitt mest sårbare. Enten det nå vil si at man kan fortelle om sine merksnodige kinks med rak rygg eller få ris på bare rumpa for åpen forsamling. Alt er liksom helt greit. Og det er ingen som løfter et øyebryn når (ja når – ikke hvis) man møter et nakent menneske på vei opp trappen, inn i dusjen, ut av dusjen, i hagen…ja du skjønner tegninga. Og der er vi alle, med alle våre uperfekte kropper. Smale. Runde. Hengerumper. Store pupper. Små pupper. Celulitter. Flaggermusarmer. Rynker. You name it, we got it. Og det er helt greit. Det er sånn vi er skapt, eller sånn livet har gjort oss. Og ingen tenker noe mer over det, sånn er det bare. Og det kjennes godt og riktig. Naturlig.
Noe av det som kjennertegner denne gjengen (utover det at vi deler en eller flere kinks, såklart) er at det er mye latter. Vi har det morsomt sammen, vi kan le av og med hverandre, og det råder en slags kollektiv kjærlighet, om man nå kan kalle det det. Igjen kanskje fordi man tør å åpne seg, tør å være sårbar, tør å gi seg hen til stemningen og menneskene. Jeg tar meg stadig i å tenke at det må være trist å være «bare» vanilje, å aldri få oppleve dette samholdet, gleden og kjærligheten.
Vi er virkelig livsnytere, og vi nyter til fulle.
For eksempel nyter vi mye god mat. Vin. En kald brus. Ris på rumpa. Singeltail på lårene. Flogger på ryggen. Spekefjøl både her og der. Eksperimentering med andres slagverktøy («hvordan kjennes denne, tro?» etterfulgt av hyl av smerte). Endorfiner. En naken kropp og «en million» hender som stryker og kjærtegner. Orgasmer. God smerte. Vond smerte. Trøst. Suspension. «Domstol», der de rampete subene får som fortjent av den mer eller mindre rettferdige dommeren. Gråt. Latter.
Kort sagt – Skrekkblandet Fryd på sitt aller beste. Jeg er så ufattelig takknemlig for at jeg er skapt som jeg er, og at jeg kan leve som jeg gjør! Takk alle sammen for en fantastisk tur!
Midtsommernattsdrøm 2013
Heldigvis greide vi å få tid til å treffe gode venner på midtsommer! En ny opplevelse for oss denne gangen: husbil. Men så praktisk, siden vi sammen med et annet vennepar kunne campe i hagen til et tredje vennepar. På den måten fikk vi ikke bare omgått disse av våre elskede venner, men i tillegg vært en tur på The Mansion, som ligger rett i nærheten.
Denne gangen fantes det ingen skumle planer, ingen struts i magen, bare hyggelige planer om kos og sosial omgang. Men såklart – man er ikke på The Mansion uten å utnytte mulighetene en smule.
På et tidspunkt var vi tre jenter som sto lent over den høye polstrede benken i rommet ved siden av Anvendbar, med hver vår Dom bak oss som gjorde sitt beste for å teste ut diverse slagredskaper. Det gikk i double-tails, teppebanker, skohorn i metall og til og med en pisk i hestehår, som slett ikke var så ille som det kanskje kunne høres.
Vi jentene dannet et lite felleskap der på benken. Svette hender som holdt hardt i hverandre, en kjærlig, trøstende hånd som strøk i nakken, påminnelser om å huske å puste når det går til som verst, og smerteskrik og stønn i variert og mer eller mindre samstemt blanding. Domene syntes tydeligvis at det var moro å synkronisere slagene, og jeg er ganske sikker på at de ikke behøver en metronom for å holde takten…Tilskuere hadde vi også. For noen år siden ville det vært uaktuelt at noen skulle kunne stå å se på at jeg fikk deng, men nå føles det bare fint. Å bidra til stemningen og «underholdningen» på en måte. Selv har jeg alltid en følelse av ydmyk takknemlighet når jeg får stå å se noen i en så intim handling som det tross alt er å få juling på bar rumpe av sin kjære med flere.
Jeg sovnet sårrumpet og lykkelig – tenk at vi har så fine venner!
I sofagruppen i lavdelen av huset har vi ofte hatt veldig hyggelige stunder de lørdagene vi har vært der. Det er noe eget med stemningen på The Mansion, menneskene man treffer der er som regel åpne og reflekterte, og man kan diskutere og dele alt mellom himmel og jord. Så også denne gangen, da fisting var et av temaene. Helt uten blygsel kan man dele erfaringer, diskutere teknikker og det er ganske interessant å høre hva forskjellige mennesker liker og tenner på ved denne for noen ekstreme aktiviteten. Bare det å kunne sitte der og snakke normalt om ting som et vaniljemenneske ville besvimt av bare å tenke på kjennes ufattelig godt. Å kunne være seg selv rett og slett. Det er rensende for sjelen og lader batteriene.
Kvelden tilbragte vi hos et kjært vennepar, og siden formiddagens tema hadde vært nettopp fisting, var det jo ikke så vanskelig å finne på noe å gjøre når det ikke var noe å se på på tv. Tilslutt var det bare å lete etter klærne sine der de lå rundt omkring, og mette av egne og andres orgasmer og opplevelser tusle naken i seng. Livet er godt.
Insiders and outsiders
Insiders
Programserien Insiders program om BDSM har blitt høylytt diskutert både på Fetlife og på SMil-Norges forum. Som vanlig blir den plukket i småbiter av enkelte BDSM’ere i miljøet, de mener at vi blir fremstilt som freaks, og med de vanlige klisjeene lakk, lær og sorte klær.
Jeg tror det er vanskelig for oss som er i «miljøet» å uttale seg om hvordan programmet egentlig var og hvordan BDSM’ere fremsto. Personlig synes jeg at programmet var meget bra, veldig informativt når det kommer til sikkerhet, grenser, stoppord og hygiene. Festen de viste så veldig koselig ut, livsglede og latter, folk som er lite selvhøytidelige, eksakt slik jeg opplever de fleste av de festene jeg har vært på. Noe av det de viste, som lek med nåler og kniver er jo en form for edgeplay som det ikke er så mange som driver med, og det var nok produsentene som ville ha det så ekstremt som mulig. Programmet bærer litt preg av at det er klippet for at det skal se verre ut enn det er. Ved en sekvens der det lekes litt ved Sognsvann, filmes det slik at det ser ut som seansen går for seg rett ved turstien, hvilket ikke var tilfelle. Men hva kan man forvente – BDSM er ikke for alle, det anses nok for ekstremt av noen, og kanskje noen til og med er litt misunnelige på oss? Det er ikke dagligdags for den vanlige mann og kvinne i gata er så åpen om sexlivet sitt, og attpåtil noe som gjør det spennende og utviklende, det blir aldri kjedelig. (Men for all del, kanskje et vaniljesexliv ikke er kjedelig for vaniljerne heller, hva vet jeg?).
Uansett synes jeg de involverte gjorde et veldig bra inntrykk, og jeg gleder meg til å treffe Lyslugget Herre og kona hans som driver med bondage suspension, håper vi kan plukke opp noen tips! Veldig lenge siden siste suspension, og det er en utrolig god, nærmest meditativ opplevelse.
Outsiders
Diagnoseutvalget Revise F65 har kommet med forslag til vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og bdsm-orientering. Forslaget er forankret i forskningsbasert kunnskap fra en litteraturgjennomgang skrevet av Diagnoseutvalget Revise F65 på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon.
Det endelige lovforslaget som nå ligger klar til godkjenning på Stortinget ser slik ut (min utheving):
10.1.4 Seksuell orientering
Forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering er regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 13. Forbudet gjelder i arbeidsforhold. Boliglovene har også forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering.
Diskrimineringsgrunnlaget seksuell orientering omfatter homofile, lesbiske, bifile og heterofile. Seksuell orientering inkluderer både seksuell legning og seksuell praksis (for eksempel forskjellsbehandling mellom homofile og heterofile samboere). Departementet legger til grunn at begrepet homofili omfatter både homofile menn og lesbiske kvinner.
Begrepet seksuell orientering er relatert til hvilket kjønn en persons kjærlighet eller seksualitet er rettet mot, om det er personer av det motsatte kjønn eller av samme kjønn. Forskjellsbehandling på grunn av særlige seksuelle preferanser eller aktiviteter som for eksempel fetisjisme eller sadomasochisme, omfattes derfor ikke av diskrimineringsvernet.
Lovforslaget er altså STIKK MOTSATT av hva vi hadde ønsket oss. Det er vanskelig å si eksakt hva det betyr i praksis, og jeg har ikke tenkt å fronte min legning overfor andre enn mine nærmeste (les: de som har behov eller interesse av å vite det), men jeg vil gjerne slippe å være redd for konsekvenser dersom utenforstående som for eksempel kolleger likevel skulle få greie på det.
Pervoferie
Etter et vaniljebryllup og en vaniljebryllupsfest (riktignok med en god del mer eller mindre «pervoer» som gjester), er det på tide med en pervobryllupsferie.
Vi hadde lyst på en litt annerledes bryllupsreise, gjerne med BDSM-innslag, og et helt nytt sted. Passende nok viste det seg at noen av våre kjære pervovenner var godt kjent i Londons alternative gater (nei, jeg snakker ikke om Diagon Alley, selv om det hadde vært veldig kult), og kunne komme med mange bra tips. Enda mer passende ble det derfor at de skal reise sammen med oss. Vi har leid en leilighet der vi skal bo i fem dager, vi skal handle i Londons mange kinky- og alternativebutikker. Men det aller kuleste er at vi skal på pervofest! Nærmere bestemt Torture Garden Boat Party. Det blir utrolig spennende!
Andre del av ferien blir bryllupsreise nr. 2 – på vårt elskede The Mansion. Jeg gleder meg SÅNN til å tilbringe tid med vennene vi har der, og jeg håper virkelig at det blir like bra som det var i fjor når det gjelder aktiviteter som innebærer skrekkblandet fryd. Jeg skulle så gjerne vært der oftere, generelt sett skulle jeg gjerne tilbragt myye mer tid med de menneskene som deler livsstil og -syn med oss. Det er noe spesielt med et miljø der alle kjenner alles tilbøyeligheter den ene eller andre veien, respekterer dem og deltar i dem på flere måter. Det blir så intimt, trygt og respektfullt. Og det kjennes utrolig godt å kunne være 100% seg selv.
Her forleden snakket jeg litt med en venninne av meg om BDSM. Jeg forklarte henne litt hva det innebar, med samtykke, respekt og så videre. Hun fikk nok noen bilder i hodet jeg ikke er helt sikker på om hun ville ha, for det er nok ganske langt fra hennes egen legning. Plutselig sier hun: «Men jeg må si jeg misunner deg litt. Det å kunne være en del av et felleskap, et miljø der man kan treffe folk som forstår en, der man kan være seg selv og treffe likesinnede, må jo være utrolig godt.» Og det fikk meg til å kjenne hvor takknemlig jeg er, for jo – det er godt. Det gir en styrke og en trygghet i livet som ikke er alle forunt.
Og så tenkte jeg – er det slik for vaniljerne også? Kjenner de det like intimt og trygt når de går på syklubb eller fotballtrening eller reiser på skitur på fjellet?
Det gjør SKIKKELIG vondt, altså!!
Men han bare ler rått, den sadisten 😉
Men det var hyggelig likevel, og jeg er øm og blåslått både her og der.
Snakket med min kjære etterpå om at det faktisk er mulig å leve på denne måten. Altså leke med andre enn sin partner, også uten at denne er tilstede. Jeg hadde aldri trodd at det skulle være mulig uten en masse sjalusi og følelsesutbrudd. Men det funker veldig bra, det tilfører til og med mye til forholdet. For eksempel kan man i et monogamt forhold over mange år (selv om man forsøker å fornye seg og ikke gjøre ting på samme måten hele tiden) gå litt lei. Male seg inn i et hjørne. Slutte å utvikle seg. Men ved å leve polyseksuelt får man spenning, variasjon, man lærer noe nytt om seg selv og egne tenningsmønstre, om partneren, om andre måter å gjøre ting på.
Jeg er sikkert litt farget av det faktum at det ikke er mer enn et halvår siden vi hadde den første fysiske erfaringen og følelsen av å ha sett lyset, det er jo ikke frelse for alle dette her. I vårt konservative samfunn er det liksom ikke sånn det skal fungere. Og jeg forsøker fremdeles å venne meg til tanken at det er greit at jeg reiser hjem til en mann som ikke er min kjæreste en ettermiddag og leker med ham, og at det er helt ok. Selvfølgelig ligger det noen regler i bunnen for hva vi gjør, full åpenhet må det være. Og man må kjenne og stole på alle parter og kommunisere uten hemninger. Men for oss har det vokst fram over tid, og det føles helt riktig på alle måter.
Så jeg kan bare si som en søt svensk tjej jeg kjenner uttrykker det om sine tre partnere: «Jag är alltså jordens mest bortskämda kvinna och jag är oförskämt lycklig. «
Poly vil ha sex
Plutselig gikk det opp for meg at jeg lever i et tidvis polyseksuelt forhold. Det hadde jeg ikke trodd for et par år siden, kan du si.
Og det slår meg stadig (pun intended) at jeg elsker ikke min kjære noe mindre for det, snarere tvert i mot. Jeg elsker ham mer, og vi får opplevelser sammen som A4-paret ikke får. Det er jo ikke sikkert det passer for alle, men for oss er det en naturlig og god måte å leve på.
Så i kveld skal jeg treffe min tidligere Master, det blir sannsynligvis en heftig opplevelse kjenner jeg ham rett… 😉
Skumle planer og stearinlys
Alle gode ting er sex?
Åjada. Det er ingen tvil om at noens tanker har satt i gang. Og ikke nok med det, han har til og med informert meg om når det skal skje, at det innebærer visse remedier (som spreadbar, blindfold og ørepropper, og at han allerede har snakket med de andre 4 som er involvert! Noe mer vil han ikke ut med, og jeg sitter igjen med en gnagende nysgjerrighet som ligger i bakhodet hele tiden. Han smiler bare overbærende når han ser hvor frustrert det gjør meg, sadist som han er. 😉
Men på den annen side vil jeg jo ikke vite noe heller, sånn egentlig. Jeg elsker at han legger skumle planer som involverer meg, og at han pusher grenser. At han nå for første gang involverer andre på denne måten setter jo en spiss på det hele. I tillegg er det virkelig en prøve på det å gi fra seg kontrollen fullstendig. Det kjennes ikke så vanskelig, faktisk (i hvertfall ikke i skrivende stund), han kjenner meg så godt, vet hvor mine grenser går, og jeg stoler helt på at han ikke vil la meg gjennomgå noe jeg ikke vil. Og det kjennes fantastisk befriende å la ham bestemme, slippe å bekymre seg, bare ta i mot. I mellomtiden får jeg bare fortsette å fundere på hvem…
Mykje lys og lite varme
Vi testet forresten stearinlysene skikkelig, og det kan virkelig anbefales! Forresten er det ikke stearin, men 100% parafin, det er det som gjør smeltetemperaturen lavere, og dermed gjør dem bedre å bruke til BDSM-formål. Det funker jo med vanlige lys også, men de kan være varmere, og jeg har faktisk fått brannsår av dem ved et tilfelle. Men lysene fra Erotic Sensations er helt herlige. Det er en helt spesiell følelse å kjenne varm, fløyelsmyk stearin (unnskyld, parafin mener jeg) renne over huden. Den er tyntflytende, og smelter fort, slik at man ganske raskt har MYE flytende guffe å leke med. Er du kreativ, kan du gjøre partneren din om til et rent kunstverk i stivnet parafin i mange farger.
Deilig og moro!
Stearinlys…
…er jo koselig når høstmørket etterhvert kommer.
Men de kan jo også brukes til andre koselige aktiviteter i BDSM-sammenheng.
Det er stor forskjell på lys, både når det gjelder temperatur og konsistens, og det er ikke alle som egner seg. Etter et innlegg på SMil-Norge.no om saken, lærte jeg at lys laget av 100% parafin er de beste. De har lavest smeltetemperatur, konsistensen er seig og de spruter ikke når de treffer kroppen.
Orion Shop har et såkalt SM-lys, det koster 129 kr. Synes det er i dyreste laget for ett enslig lys! Men så fikk jeg tips om at det finnes et nettsted som selger lys spesielt for BDSM-formål, nemlig Erotic Sensations. Dermed var veien kort til VISA-kortet, og 4 lys til 7 $ stykket er nå på vei til meg. Portoen kostet like mye som lysene til sammen, men uansett er det vesentlig billigere enn hos Orion.
Blir spennende å se (eller snarere kjenne) hvordan de funker!
TILEGG: Jammen kom de fort i posten også! Det eneste jeg savnet var en bekreftelse fra leverandøren på at de var sendt.
Da håper jeg vi får testet dem snart! Litt planlegging, bare…
Sommerferie
I sommer var Sjefen og jeg på The Mansion, blant annet for å feire BDSM dagen 24/7. Vi har jo vært der mange ganger før, men bare helger og langhelger. Nå skulle vi boltre oss på vårt eget adopterte rom, og i mange spennende dungeons med muligheter der bare fantasien satte grenser i over en uke! O lykke!
Det som gjør dette stedet så spesielt er selvfølgelig alle dungeonene, alle mulighetene. Men aller viktigst er likevel menneskene. Husfrun og Lorden som har skapt dette lille paradiset, dette pustehullet, der man kan dele erfaringer og gleder (bokstavelig talt), men også alle de andre som vi etterhvert kjenner bedre og bedre. Det er noe befriende med et sted der man sammenlikner blåmerker under frokosten, og viser fram blåslåtte rumper i lunsjkø.
Å være på The Mansion så lenge var en enda bedre opplevelse enn å «bare» være der en helg. For det første: man blir enda bedre kjent med menneskene man bor der sammen med. For det andre: man har god tid til å utnytte alle mulighetene som stedet byr på. For det tredje: Når man utøver sin BDSM sammen med andre utvikles man som person. Man får ideer, inspirasjon, man våger mer, krysser noen grenser, og lærer mye både om seg selv og andre. Man burde vel egentlig få opphold her på blå resept!
Jeg skal ikke gå direkte inn på alt som skjedde i dagene vi var der – det blir for privat. Men jeg kan avsløre at det dreide seg om sessions som involverte flere mennesker, både nytelse og smerte, nye «verktøy» (fra tjurkuk til spekefjøl, så å si), og en spikermatte som jeg håper jeg aldri får se igjen. I tillegg lurer jeg på om jeg har utviklet en gaffateip-hangup 😉
Siden Sjefen er fotograf, ble det også en del fotosessions. Jeg var med som assistent og fløy rundt med blitz og paraplyer mens han fotograferte. Det var mange par som ville ha bilder av seg selv i lek, og det ble mange fine bilder med mye kjærlighet og følelser i. Det var utrolig vakkert å se, og jeg kjente meg veldig privilegert som fikk være en del av det.
Alt i alt var det en sommerferie slik den skal være, full av gode minner og gode venner. Har du ikke vært på The Mansion enda, burde du kanskje vurdere å ta en tur?
Cruising og karamellsaus
Kun få timer igjen til cruising nå. Sommerfuglene flakser friskt i magen, for jeg aner ikke hva disse skumle dominante har planlagt.
Det eneste jeg vet er at jeg skal ta med meg det jeg har av tau, samt passende «slagredskaper», og at klærne skal være av den tilgjengelige typen (les: skjørt). Nå kan man jo trekke noen konklusjoner av det, men på den annen side kan hele greia være mindfuck. Det har jeg vært med på før…Men innerst inne håper jeg ikke det!
Og mens kroppen min klart forteller hva den synes om sånne opplegg, er hjernen min opptatt av å finne ut hvorfor dette er så spennende. Svaret er selvfølgelig mangel på kontroll. Det krever ganske mye å gi fra seg kontrollen, det er en mental utfordring for meg, hvertfall. Men hvorfor det er en seksuell boost, det greier jeg ikke å forklare. Kanskje man ikke trenger det heller, og bare skal nyte at det er sånn.
I dette tilfellet er det ett hakk mer utfordrende, fordi min kjære faktisk har «lånt meg ut» til noen andre. Riktignok en jeg kjenner godt, men allikevel.
Det beste av det hele er jo at alle tre nyter like mye av det. De to Store fordi de elsker å få meg frustrert, usikker og liten. Den lille fordi jeg elsker å være frustrert, usikker og full av sommerfugler i magen, som etterhvert omvandler seg til varm karamellsaus nedover ryggraden…
Om blåmerker og øm rumpe
Endelig fikk vi testet den nye floggeren fra Läderverkstan!
Sjefen har følgende å si om den: Den ligger godt i hånden, er passe tung, lett å styre og kan være både snill og ganske så slem.
Selv er jeg helt enig i det, den kjennes godt, og kan forårsake både søte må kilinger og ordentlig sviende smerte.
Begge er vi enige om at den er vakker, finishen er upåklagelig.
Det er bare èn ting som er dumt. Det blir jo ikke et eneste blåmerke av den!! 😉
Shopping!
I helgen besøkte jeg min Kjære i Stockholm. Vi hadde lenge snakket om å handle på Läderverkstan, og nå hadde vi muligheten til å stikke innom denne noe spesielle butikken på ordentlig og ikke bare på nett.
Ettersom skinnmansjettene og alt det andre bdsm-utstyret ble borte i brannen, er det mye som skal erstattes. De forrige mansjettene (eller bojorna, som det heter på svensk – fint ord forresten) var kjøpt der, og var fôret med mykt skinn inni. Ikke pus altså, men skinn. Lær. Pus er for wannabees. Uansett – veldig behagelige å ha på. Derfor var det ønske fra Sjefen om å bestille nye der også.
Så vi fant fram til det bitte lille kjellerlokalet. Først ble jeg litt skuffet – her var det jo bare vanlige lærvarer, og skinn i alle farger på ruller. 
Men da de forsto hva vi EGENTLIG var ute etter, dro de fra et forheng, og bak der var det rene godtebutikken for voksne. Riktignok var det en godtebutikk som var mest for homofile godtemonser av hankjønn, men for all del, jeg klagde ikke. Her var mansjetter, collars, harness, canes med alt fra en tykk til mange tynne bundet sammen (au, forresten!), pisker, paddles, floggere, klyper, smykker, ja. det var nesten ikke grenser for hvor mye varer de hadde greid å få inn på noen få kvadratmeter der bak forhenget.
Den veldig hyggelige (og homofile, det er helt klart) butikkmannen hjalp oss med våre ønsker. Jeg prøvde et par håndmansjetter de hadde der, og størrelsen var helt fin. I tillegg skulle vi ha et matchende par til anklene, og var usikre på størrelsen. Jeg var varm og sliten og ville egentlig ta det litt på feelingen, men vår mann mente at det var best å prøve. Så av med varme støvler, plassèr foten på mannens lår, og han fant fort ut at våre mansjetter måtte være litt lengre. Kanskje like greit at de passer skikkelig, når det koster så pass å få dem laget spesielt til oss 😛
I tillegg fant Sjefen en flogger han falt fullstendig for, med flettede haler, utrolig forseggjort i minste detalj. Så den ble også med oss hjem.
Gleder meg til vi får alt sammen og kan teste det! Hadde vært koselig med noen blåmerker nå! 😉
Tiden flyr!
Jeg burde jo ha skrevet et oppfølgingsinnlegg til BDSM-dag-feiringen, men det har vært ferie, og jeg har vært ganske syk oppi det hele, så det har ikke blitt noe av. Enda, hvertfall.
Det skulle ikke forundre meg om det plutselig dukket opp et innlegg her, må bare komme litt i gang igjen! 🙂
BDSM-dagen
Snart er det tid for feiring av BDSM-dagen den 24/7 igjen, og jeg har planene klare: Helgen skal tilbringes på The Mansion, selvfølgelig. Det er et år siden første gang jeg var der, og MYE har skjedd siden den tid, både på godt, vondt og godtvondt 😉
Den som leter, finner!
>Selv om min submissive (og kanskje også masochistiske) legning og min lidenskap for bondage går langt tilbake i tid, helt siden jeg var en liten uskyldig pike, har jeg ikke alltid vært en bevisst BDSM’er.
Det er først det siste halvannet året det for alvor har kommet opp til overflaten av min bevissthet, og at jeg har omfavnet det og utviklet og utforsket hvem jeg egentlig er. Man kan selvfølgelig lure på hvorfor i all verden det ikke kom fram før, men jeg er vel litt treig, da. 😛
Jeg burde kanskje ha forstått at mine «voldsomme» fantasier fortalte meg ett og annet når jeg levde i vaniljeforhold – som selvfølgelig ikke fungerte.
Uansett – her står jeg – med begge beina godt plantet i BDSM-verdenen, og jeg vet at det er her jeg hører hjemme. Jo mer jeg utforsker meg selv og mine grenser, jo sterkere står det for meg hvem jeg er, hva jeg vil, hva jeg kan, og ikke minst hva jeg kan gi.
Akkurat nå leser jeg «Historien om O», nærmest en fagbok å regne for oss som er «sånn», og selv om O gjennomgår de grusomste ting (og en del av det kunne jeg aldri tenke meg) så kjenner jeg igjen det grunnleggende: Behovet for å tilfredsstille, bli brukt, bli bestemt over av en som elsker en. Stoltheten over å være eid, tryggheten og tilliten mellom den som er eid og den som eier. Paradoksalt nok ligger det en vannvittig frihet i det.
BDSM er mitt hjem, og takk til dere alle som har stått i døren og ønsket meg velkommen inn, og gjør det til et godt hjem å være i! Det er herlig å ha kommet hjem! 😀
Utstyrsfreak, jeg?!
Jeg har ingen fetisjer, tør jeg påstå. Det eneste måtte være at jeg kan ta meg selv i å følge etter en mann i butikken bare fordi after-shave’n hans lukter så deilig. Men det er sikkert på grunn av at after-shave’n er så full av feromoner som kroppen min reagerer helt instinktivt på, ikke sant?
Men jeg skal innrømme en ting – da jeg for mange år siden fikk på meg skinnmansjetter rundt håndleddene for første gang, føltes det helt….riktig, på en måte. Det er ikke den samme feelingen med noe annet enn skinn.
Følelsen av kraftig, svart skinn som smyger seg rundt håndleddene, eller rundt halsen for den delen, kan bare beskrives som deilig.
Da jeg var i Købehavn med ei venninne for ikke lenge siden, hadde jeg en plan om å stikke innom SM-shop i Studiestrædet for å handle litt. Det viktigste jeg skulle ha var opphengsmansjetter, og hadde sett for meg den enkle typen som bare er en slags skinnreim som går rundt håndleddet og passer alle størrelser. Men den hyggelige damen bak disken kunne fortelle at hun heller ville anbefale de mansjettene som hadde spenner på, slik at de festes rundt hånda i en slags traktformet mansjett isteden. Ikke bare er det sikrere fordi man ikke risikerer at den strammer mer enn nødvendig, men de kan også brukes som «vanlige» mansjetter om man bare vil hindre noen i å stikke av 😉 De finnes i forskjellige størrelser, vi fant en som bokstavelig talt passet som hånd i eh…mansjett.
I tillegg hadde de lårmansjetter i skinn, og det har jeg aldri sett noe annet sted. Nysgjerrig på hva man kan finne på med dem, ble de også med meg hjem.
Jeg kunne sikkert ha brukt MYE mer penger der, men det får vente til neste gang.
Boksen med diverse utstyr blir fullere og fullere, så jeg håper IKEA snart kommer med større låsbare kasser.
Så om jeg ikke er fetisjist, er jeg kanskje bittelittegranne utstyrsfreak, da…
Mør og støl!
Nonna – helt for oss selv! Merkelig å være der uten andre tilstede, men veldig deilig.
Hele lokalet fullt av lekemuligheter!
Andreaskors og mine nye hengemansjetter er en vinner. Først litt klyping (au! «jeg trodde du skulle varme opp litt, jeg…»), før han dro av meg klærne og brukte diverse slagredskaper på diverse kjøttfulle deler av kroppen min.
En pisk laget av tau med knuter på var ikke spesielt god, må jeg si. Gutta som jobber i bilverkstedet i underetasjen MÅ ha begynt å lure når jeg brølte av smerte…
Jeg tror aldri jeg har hatt så rød rumpe noen gang!
Vi utnyttet mulighetene max, vinsj i taket er jo en morsom greie, og ingefær likeså…Og joda – den virker!! Tigerbalsam er for pyser 😛
2,5 time med lek setter sine spor bokstavelig talt, og jeg har enda blåmerker på leggmusklene…
Men nå er det påskeferie, og det blir nok en god stund til neste mulighet byr seg så i mellomtiden ønsker jeg deg Seasons Beatings! Eller God Påske, da.
>Snart…
>er det dags for en ny session. Og det er bra, for kroppen min trenger det nå, sier den.
Magen er spent som en knyttneve, det er vanskelig å konsentrere seg og spenningen stiger.
Jeg vet aldri helt hva han finner på.
>Oppgaver…
>I mangel av lekestunder får man oppgaver isteden – så man har noe å gjøre mens man venter.
På en eller annen måte greier han alltid å lage litt rot i hodet mitt med oppgavene sine.
De ligger ofte helt på grensen av hva jeg tror jeg fikser, men som jeg har skrevet om før, er det alltid slik at sub-delen av meg gjerne VIL gjøre som han sier.
Det høres kanskje rart ut, men sånn er det. Nå er det jo ikke slik at han gir meg oppgaver som går ut over mine harde grenser, men han sørger stadig for å utfordre meg litt, og det setter jeg stor pris på. Det gjør noe med spenningen, og det gjør sitt til å krydre hverdagen ganske vesentlig.
Noe av det jeg setter mest pris på er å holde spenningen ved like over litt tid, siden det ikke er så ofte vi kan treffe hverandre. Det er ikke alltid like lett når hverdagen kommer og tar en, men når vi får det til er jeg virkelig et lykkelig menneske. Det skal ikke mer enn en sms eller en melding på msn med riktig innhold, så er de berømte kriblingene der, kinnene blir røde og hendene kalde 😉
Og slik går tiden til vi treffes igjen…:)
Romjulsdrøm
>
Han griper tak i håret mitt, tvinger meg til å se ham inn i øynene. Han holder hodet mitt fast med den ene hånden mens han smekker til meg over kinnet med den andre. Jeg skvetter, er ikke vant til å bli slått i ansiktet. Det er en ydmykende følelse, en ny følelse, sviende, jeg vet ikke helt om jeg liker det. Men kroppen min, den forræderske kroppen min, DEN bestemmer seg for å like det.
Typisk.
Respekt og tilllit er viktig i SM-forhold!
Jeg fant dette sitatet på Revise65 sin side, og bare MÅ gjengi det her, for jeg syntes det var så bra:
«Jeg tror ikke at man kan praktisere SM uten kjærlighet til seg selv og andre. For uten kjærlighet finnes ingen reell respekt. Og uten respekt kan man ikke oppnå tillit.»
Thor på http://www.passioner.dk
>Kinderegg
>Å finne seg en kjæreste kan være vanskelig. Det er så mye som skal klaffe.
Man skal ha god kjemi, helst noenlunde sammenfallende verdier, humor, ha et utseende som tiltrekker osv osv.
Med en BDSM-legning blir det plutselig enda litt vanskeligere, og listen med «krav» blir lengre og lengre. Ikke bare skal han være snill og god som Kjæreste, neida, i tillegg skal han være en streng og troverdig Dom med sadistiske trekk – eller omvendt, og helst ha grenser som passer med mine. Han må være klar over sitt ansvar som Dom, ha kontakt med følelsene sine og kunne kommunisere klart og tydelig.
Han må være konsekvent, trygg, selvsikker og like kos. MYE kos. På toppen av det hele må han ha potensiale til å bli Bestevennen min.
Jeg vet han finnes der ute! Men inntil han dukker opp er jeg glad for å ha en Master som dekker en del av disse behovene. Så får man heller leve med at det er sårt når han må gå og jeg – lykkelig rundjult og full av blåmerker – helst ville ligget på armen hans hele natten, bare for å få nærheten og kroppskontakten.
>Et puslespill
>Da jeg begynte å leve ut BDSM-legningen min for alvor, var det som om en stor puslespillbit fant sin plass i det puslespillet som er livet mitt. Selv om BDSM alltid har vært tilstede på en eller annen måte, kunne jeg ikke forestille meg hvor hel det skulle få meg til å føle meg når jeg først fikk puslet sammen alle bitene og så hele bildet.
Det vet jeg nå. Og det er ufattelig deilig. Og ettersom jeg nå har en Master som krever ganske mye av meg, får jeg kjenne litt på mine egne grenser. Av og til pusher han meg mot dem, av og til over dem, men det er alltid preget av stor gjensidig respekt og ikke minst tillit.
Jo mer jeg lærer om BDSM, jo mer skjønner jeg av andre ting i livet mitt. Mange løse tråder er nå knyttet fast (bokstavelig talt), og jeg har funnet en ro inni meg som jeg aldri har hatt før.
På grunnlag av den tilliten og respekten, finner jeg det enda lettere å underkaste meg. For selv om det er skummelt å ikke ha kontrollen, har jeg etterhvert lært Master så pass å kjenne at jeg har blitt trygg på avgjørelsene han tar. Det å vite at han tar avgjørelser for meg på enkelte ting, vil nok for vaniljemennesker høres helt vanvittig ut. Men for meg kjennes det helt riktig. Ikke fordi jeg ikke kan ta avgjørelsene selv, men fordi det understreker posisjonene våre i forhold til hverandre, og er en naturlig del av samspillet. Og ikke minst motiverer det meg i hverdagen.
Det å bli bestemt over er ikke noe udelt negativt, det ligger mange gode følelser i det. Spenning, for eksempel. Det å ikke vite hva som kommer til å skje, eller bare få små frekke hint, får meg til å rødme og kjenne varmen i hele kroppen. Det ligger også en god porsjon trygghet i det – å overlate avgjørelser til en du stoler på kan være veldig befriende.
Kan hende det også henger sammen med å «slippe å ta ansvar» for kåte følelser og handlinger – vi jenter skal jo fra gammelt av helst ikke like slikt.
En annen ting jeg oppdaget var at jeg ikke er så redd for å takle straff jeg måtte bli pålagt. Jeg skal alltids greie det, selv om det kan være vondt.
Nei, det som er den største motivasjonen for å unngå straff er følelsen av å skuffe min Master, det å vite at han må gjøre noe han ikke liker.
En straff vil ikke være noen nytelse for noen av oss, tvert i mot. Den vil være vond på en vond måte for meg (både psykisk og fysisk), og Master vil ikke ha noe glede av å påføre meg den heller (så rart det enn kan høres, han er jo tross alt sadist).
Jeg kjenner en dyp tilfredsstillelse over å få lov til å bidra til at min Master får dekket sine BDSM-behov hos meg, og at jeg får dekket mine hos ham. Det er en gave jeg er veldig takknemlig over både å få og å gi!
Skrekkblandet fryd 