Midtsommernattsdrøm 2013
Heldigvis greide vi å få tid til å treffe gode venner på midtsommer! En ny opplevelse for oss denne gangen: husbil. Men så praktisk, siden vi sammen med et annet vennepar kunne campe i hagen til et tredje vennepar. På den måten fikk vi ikke bare omgått disse av våre elskede venner, men i tillegg vært en tur på The Mansion, som ligger rett i nærheten.
Denne gangen fantes det ingen skumle planer, ingen struts i magen, bare hyggelige planer om kos og sosial omgang. Men såklart – man er ikke på The Mansion uten å utnytte mulighetene en smule.
På et tidspunkt var vi tre jenter som sto lent over den høye polstrede benken i rommet ved siden av Anvendbar, med hver vår Dom bak oss som gjorde sitt beste for å teste ut diverse slagredskaper. Det gikk i double-tails, teppebanker, skohorn i metall og til og med en pisk i hestehår, som slett ikke var så ille som det kanskje kunne høres.
Vi jentene dannet et lite felleskap der på benken. Svette hender som holdt hardt i hverandre, en kjærlig, trøstende hånd som strøk i nakken, påminnelser om å huske å puste når det går til som verst, og smerteskrik og stønn i variert og mer eller mindre samstemt blanding. Domene syntes tydeligvis at det var moro å synkronisere slagene, og jeg er ganske sikker på at de ikke behøver en metronom for å holde takten…Tilskuere hadde vi også. For noen år siden ville det vært uaktuelt at noen skulle kunne stå å se på at jeg fikk deng, men nå føles det bare fint. Å bidra til stemningen og «underholdningen» på en måte. Selv har jeg alltid en følelse av ydmyk takknemlighet når jeg får stå å se noen i en så intim handling som det tross alt er å få juling på bar rumpe av sin kjære med flere.
Jeg sovnet sårrumpet og lykkelig – tenk at vi har så fine venner!
I sofagruppen i lavdelen av huset har vi ofte hatt veldig hyggelige stunder de lørdagene vi har vært der. Det er noe eget med stemningen på The Mansion, menneskene man treffer der er som regel åpne og reflekterte, og man kan diskutere og dele alt mellom himmel og jord. Så også denne gangen, da fisting var et av temaene. Helt uten blygsel kan man dele erfaringer, diskutere teknikker og det er ganske interessant å høre hva forskjellige mennesker liker og tenner på ved denne for noen ekstreme aktiviteten. Bare det å kunne sitte der og snakke normalt om ting som et vaniljemenneske ville besvimt av bare å tenke på kjennes ufattelig godt. Å kunne være seg selv rett og slett. Det er rensende for sjelen og lader batteriene.
Kvelden tilbragte vi hos et kjært vennepar, og siden formiddagens tema hadde vært nettopp fisting, var det jo ikke så vanskelig å finne på noe å gjøre når det ikke var noe å se på på tv. Tilslutt var det bare å lete etter klærne sine der de lå rundt omkring, og mette av egne og andres orgasmer og opplevelser tusle naken i seng. Livet er godt.
Skrekkblandet fryd 