Den som leter, finner!

>Selv om min submissive (og kanskje også masochistiske) legning og min lidenskap for bondage går langt tilbake i tid, helt siden jeg var en liten uskyldig pike, har jeg ikke alltid vært en bevisst BDSM’er.
Det er først det siste halvannet året det for alvor har kommet opp til overflaten av min bevissthet, og at jeg har omfavnet det og utviklet og utforsket hvem jeg egentlig er. Man kan selvfølgelig lure på hvorfor i all verden det ikke kom fram før, men jeg er vel litt treig, da. 😛
Jeg burde kanskje ha forstått at mine «voldsomme» fantasier fortalte meg ett og annet når jeg levde i vaniljeforhold – som selvfølgelig ikke fungerte.

Uansett – her står jeg – med begge beina godt plantet i BDSM-verdenen, og jeg vet at det er her jeg hører hjemme. Jo mer jeg utforsker meg selv og mine grenser, jo sterkere står det for meg hvem jeg er, hva jeg vil, hva jeg kan, og ikke minst hva jeg kan gi.
Akkurat nå leser jeg «Historien om O», nærmest en fagbok å regne for oss som er «sånn», og selv om O gjennomgår de grusomste ting (og en del av det kunne jeg aldri tenke meg) så kjenner jeg igjen det grunnleggende: Behovet for å tilfredsstille, bli brukt, bli bestemt over av en som elsker en. Stoltheten over å være eid, tryggheten og tilliten mellom den som er eid og den som eier. Paradoksalt nok ligger det en vannvittig frihet i det.

BDSM er mitt hjem, og takk til dere alle som har stått i døren og ønsket meg velkommen inn, og gjør det til et godt hjem å være i! Det er herlig å ha kommet hjem! 😀